Lyrics

De fleste av tekstene følger under, i den rekkefølgen de er på platene. Den nyeste øverst. Send meg en beskjed hvis du savner noe så legger jeg ut!

Most og the lyrics are featured below, in the order of witch they appear on the albums. The last album on top. Let me know if you miss anything and I will post it on demand!

Tekster – “Marte Wulff” (2016)

 

1- Si det sånn

Si at æ kan regne med dæ

Si at du vil komme på banen

fordi det er noe eget med mæ

og uten det så kan du ikke klare dæ

 

Overbevis mæ

Si det sånn at æ tror på dæ

Si det høyt

så du overdøver min stemme

som maser om hvordan det her

det skal ende

 

Si at æ skal vente på dæ

Si at du kan finne ut av det her

Si: Ikke hør på de med erfaring fra sånt som dette

de har jo ikke sett oss to i aksjon

 

Overbevis mæ

Si det sånn at æ tror på dæ

Si det høyt

så du overdøver min stemme

som maser om hvordan det her

det kommer te å ende

 

Si at du vil ha en forandring

At det er en mening med  alle ting

Si: Det er ikke sikkert du må skuffe noen

det er ikke sikkert noe  går i stykker

men at hvis det gjør så var det verdt det

 

.
2 –   Herje fritt

Du har vært feig

og du har vært treig

Du har gitt opp

og så har du ikke gjort nok

 

Du kan la det herje fritt i hue ditt og ta overhånd

eller  la det gå så slipper du å bakse med det sånn

Hvis det plager dæ

hvorfor tar du det med dæ da?

 

Du har tatt feil

Vært dum og vært steil

Du har forlatt

og du har vært selvopptatt

 

Du kan la det herje fritt i hue ditt og ta overhånd

Eller  la det gå så slipper du å bakse med det sånn

Hvis det plager dæ

hvorfor tar du det med dæ da?

 

Er det straffen du  mener

at du fortjener?

 

La det herje fritt i hue ditt og ta overhånd

eller  la det gå så slipper du å bakse med det sånn

Hvis det plager dæ

hvorfor tar du det med dæ da?

 

3 – På gjerdet

Det er vanskelig å sitte sånn på gjerdet

men det er vanskelig å hoppe óg

Æ lovte æ skulle bli på tro og ære

hvem skal ha tillit te mæ nå

Så fullt av tvil                                                                                                                                                                                      mitt eneste liv                                                                                                                                                                                        Æ er så redd for å                                                                                                                                                                            gjøre noe nå                                                                                                                                                                                            æ vil angre på

Æ husker ikke  åssen man skal være

Kommer kanskje på det når æ må

Om æ ikke tør å ta affære                                                                                                                                                                    så skjer det i alle fall ikke noe

Så fullt av tvil …

Du har alltid gjort så godt du kunne

så ta et valg og lev med det

Om du  ryker ut i første runde

så var du i hvert fall med

 

4 –  Ikke snakk te mæ nå

Det er mange tanker som kan dukke opp

i et sinn som vokser vilt

Så man er ikke alltid heilt på topp

for å si det mildt

 

Og da ser man ingen løsninger

og man finner ingen svar

og så kommer du og ber om

noe æ ikke har

 

Ikke snakk te mæ nå

Ikke ta på  mæ nå, det må du ikke finne på

Bare snu dæ og gå vær så snill

For æ vil ikke ha når æ ikke kan gi

Æ vil ikke ha når æ ikke kan gi

og nå er æ tom

 

Disse skyane som har samla sæ

de mørklegger alt

Og æ må ha lys for å se dæ

billedlig forklart

 

Er dette noe du kan leve med

Kan du la mæ være i fred

te æ kommer sterkt tilbake

Æ gjør jo alltid det

 

Ikke snakk te mæ nå

Ikke ta på mæ nå, det må du ikke finne på

for æ vil ikke ha når æ ikke kan gi

Æ vil ikke ha når æ ikke kan gi

og nå er æ tom

 

5 – Sterkere enn mæ

Ingen provoserer mæ som dæ

når du stiller dæ på bakbeina

Æ vil ikke etterlate dæ selv om det absolutt  kan være fristende

så æ står her og roper:

 

Kan du ikke høre på fornuft da

må du  ødelegge?

Nå gikk det jo så bra

kan du ikke slappe av?

Æ har ikke nerver te det her

æ har ikke overskuddet og

det er så flaut når alle ser

at du er sterkere enn mæ

 

Selv om du ligger ned

og har klort dæ fast i gulvteppet

Æ prøver å vise dæ hvor fint vi kan ha det

hvis du bare gjør som æ sier

men æ står her og skriker:

 

Kan du ikke høre på fornuft da …

 

Ingen betyr mer for mæ enn dæ

så æ vil gjerne være den voksne her

Men du gjør det ikke lett for mæ,  og nå er det rett før æ

gir opp og begynner å grine

Og da blir det du som må trøste mæ og så slipper æ

å stå her og hyle:

 

Kan du ikke høre på fornuft da …

 

6 –  Stein, saks, papir

Hvis æ hadde visst

hvordan alt skulle gå te sist

Hadde æ stoppa det da?

Hadde æ klart å bøye av?

 

Og hvis æ hadde trodd

på alt det du sa og

gitt dæ det du ville ha

var  æ egentlig nødt te å dra?

Samme det

 

Æ har aldri angra

æ kan bruke stein som både saks og papir

Æ kan ikke tape  det er umulig

Æ har aldri angra

for æ kan bruke stein som både saks og papir

Æ har aldri angra men æ har sørga

 

Hvis æ hadde hørt

på en annen stemme

Den litt svakere som sa:

Det du har her er ganske bra

 

Hvis æ hadde vist dæ

hvem æ var litt før og æ

hadde vært litt mindre streit

Litt mer ærlig  litt mindre veik

Men samme det

 

Æ har aldri angra …

 

7 – Ord

 

Det er noe

om havet

som roper etter mæ

 

Og noe

om himmelen

og hvor grenseløs den er

 

Men æ har ikke ord for sånne ting i dag og æ

blir ikke  klok på sånne ting

Det er for stort

Æ har ikke  ord

Og æ skal bli te jord

 

Det er noe

med varmen

fra panna di mot min

 

Og noe

i det sårbare ved å

slippe en annen inn

 

Men æ har ikke ord for sånne ting i dag og æ

blir ikke klok på sånne ting

Æ  har ikke ord for sånne ting i dag og æ

blir ikke klok på sånne ting

Det er for stort

Æ har ikke  ord

Og æ skal bli te jord

 

Æ har ikke ord

Det er så lite men det er så stort

og æ ska bli te jord

Æ skal bli til jord

 

8 –  Gå mæ vill

Hva skal vi gjøre når musikken tar slutt

må vi også slutte da?

Hva skal skje når idyllen blir brutt

må vi også bryte da?

 

Kanskje det går over av sæ sjøl

Å – men det er nesten ikke te å bære

som æ liker dæ

 

Æ vil gå mæ vill

men lyset siver inn

te oss i mørket

Så vi får det ikke til

det går ikke an å glemme hvor vi er

hvem vi er

 

Hva kan vi si som vi ikke har sagt

skal vi legge på og holde kjeft?

Litt som om vi drar ut en kontakt

late som det er like lett

 

Å la det gå over av seg sjøl

Å – men det er nesten ikke te å bære som du liker  mæ

 

Æ vil gå mæ vill …

 

Snart går det over av sæ sjøl

Å – men det æ slettes ikke te å bære at æ elsker dæ

 

Æ vil gå mæ vill …

 

9 – Løse lufta

Æ er så lei  av det her,  æ ser jo hvordan vi holder på

gang etter gang, vi bare må

Og blir lei mæ óg , for æ vet jo hvordan det kommer te å gå

det æ vil ha det kan æ aldri få

 

Så æ sier te mæ sjøl

at når det byr sæ en ny sjanse

skal æ være klar

Gi mæ  en sjanse te

så ska æ være hard

Æ ska være beinhard

og æ ska faen mæ ta ansvar

 

Men så ser æ dæ og faller enda en gang

Du griper mæ i lufta og æ har ikke sjanse

Æ hvisker: Hold fast i mæ

heilt te vi  lander

men du slipper mæ

 

Og æ begynner å bli ganske sliten

For vi går i ring, vi skal jo ingenting

Så æ må videre nå

æ ser ingen annen løsning

Det her er, det her er selvpining

 

Så æ sier te mæ sjøl

at når det byr sæ en ny sjanse

skal æ være klar

Gi mæ en sjanse te

så ska æ være hard

Æ ska holde  stand

selv om alt inni mæ står i brann

 

Men så ser æ dæ og faller enda  en gang

Du griper mæ i lufta og æ har ikke sjanse

Æ hvisker: Hold fast i mæ

heilt te vi lander

men du slipper mæ

 

 

10 – Bli litt te

 

Æ venta og lot  tida gå te æ syns det var nok

så møttes vi og satte oss ned med hver vår kaffekopp

Men du må ikke tro æ hadde savna dæ

 

Æ spurte litt hvordan det gikk, om du hadde det godt

Æ husker at æ så på dæ heilt te du kikka opp

men det var ikke det at du var noe for mæ

nei du må ikke tro æ lengta etter dæ

 

Det her er faktisk ingen verdens ting å tenke på

det er bare rart  det der med minner

Det var vel alltid sånn her det skulle gå

men bli litt te før du forsvinner

 

Vi smilte mens vi snakka sånn som vi alltid har gjort

Kanskje sa æ noe om alt  æ hadde kasta bort

men du må ikke tro æ satt og angra mæ

 

Like etter så du vekk og sa vårt tog var gått

du var glad nå for noe nytt og fint du hadde fått

Og du må ikke tro æ ikke unner dæ  alt

Du må ikke tro at det æ synd på mæ

 

Nei det her er faktisk ingen verdens ting å tenke på

det æ bare rart  det der med minner

Det var vel alltid sånn her det skulle gå

men bli litt te før du forsvinner

 

Det her er faktisk ingen verdens ting å tenke på

det æ bare rart  det der med minner

Det var vel kanskje sånn det måtte  gå

Men bli litt te før du forsvinner

 

 

“UTLENGSEL” Med KSO 2014:

1- UTLENGSEL(Wulff)

jeg husker følelsen jeg gjemte på

av at her er for lite her er for få

sånne som meg får ikke puste da

så jeg måtte dra

 

livredd for stillstand, livredd for å

bli der jeg var, få barn, finne grå hår jeg sa

det blir med ideen og drømmen

hvis jeg ikke reiser nå

 

for min utlengsel

var til å ta og føle på

tenk om den løper i mitt blod

skal jeg så aldri være hjemme

og heller aldri være fremme

 

alltid litt slitsomt og ofte litt tungt

halvveis to steder

ett står alltid tomt etter meg

som trodde at jeg kunne leve med alt

 

verden er kanskje blitt mindre i dag

men når jeg må ha med bagasje hver gang jeg vil

se en jeg savner i øynene

er den likevel alt for stor

 

men min utlengsel

er til å ta og føle på

tenk om den løper i mitt blod

skal jeg så aldri være hjemme

og heller aldri være fremme

 

2- Finne deg igjen (Wulff)

nå føles det bare urettferdig

at dette fortsatt skal være så besværlig

jeg er lei av å rote rundt i blinde

for å finne deg  igjen

 

du har slappet av

trodd at du visste hvem jeg var

plutselig så kommer jeg og er en helt annen

en som er fjern og rar

og ikke liker deg så godt lenger

jeg forstår at du må tro det er noe alvorlig galt

at jeg har fått en depresjon  eller møtt en annen

faktisk litt i tvil om hva du ville synes var verst

for selv om jeg kjenner deg

og du kjenner meg

så godt som noen kan kjenne en annen

så er det ingen garanti

for at vi er eksperter i hverandres

reaksjonsmønstre

 

REF:så nå føles det bare urettferdig

at dette fortsatt skal være så besværlig

jeg er lei av å rote rundt i blinde

for å finne deg  igjen

 

jeg har en tendens til å tro jeg må være snill

så jeg prøver å late som ingenting

men det går ikke an

du merker det med en gang det er noe jeg ikke sier for

du kjenner meg

og jeg  kjenner deg

så godt som noen kan kjenne en annen

men det er ingen garanti for at vi er eksperter i hverandres reaksjonsmønstre

REF: men nå føles det bare urettferdig …

3 – TIDEN & TOGET

når dette toget stopper er jeg nødt til gå av

kan ikke bli sittende da

når dette toget stopper må jeg finne på noe nytt

så jeg ikke ender opp på siste stasjon

 

når dette toget stopper er jeg nødt til å gå av

kan ikke bli igjen her da

men jeg kommer til å reise meg med blandede følelser

er blitt så vant til å sitte ubehagelig

 

jeg har aldri vært så flink til å planlegge mine reiser

så det har ikke blitt så mange av dem kan du si

om det var tiden eller toget eller deg

noe stoppet meg

og så ble jeg

 

når dette toget stopper er jeg nødt til å gå av

kan ikke følge deg lenger

men når det kjører videre så skal jeg vinke til deg fra perrongen

før jeg snur meg og går min vei

 

har aldri vært så flink til å planlegge mine reiser

så det har ikke blitt så mange av dem kan du si

om det var tiden eller toget eller deg

noe stoppet meg

og så ble jeg

4 – 30

drar litt i en tråd

ser den neste følge med

sånn at løkke etter løkke nøstes opp og blir borte

alt jeg holdt fast i oppløst i seg selv

glir silkemykt og svikefullt ut mellom fingrene mine

fingrene mine

 

nå rakner det alt det jeg trodde jeg hadde

nå løsner det jeg mente å ha festet godt

nå faller jeg ned i et merkelig mørke

og jeg tror jeg slapp taket med vilje

 

men nå angrer jeg vel snart

ellers må jeg være gal

det at minne etter minne svinner hen bryr meg ikke

alle jeg er glad i er blitt skygger av seg selv

de lister seg umerkelig omkring der jeg ikke kan finne dem

eller ikke vil

 

nå rakner det alt det jeg trodde jeg hadde

nå løsner det jeg mente å ha festet godt

nå faller jeg ned i et merkelig mørke

og jeg tror jeg slapp taket med vilje

 

men hvis det er sant er jeg redd for meg selv

og mildt sagt nervøs

på mine kjæres vegne

 

men nå våkner jeg vel snart

nå våkner jeg vel snart

for nå rakner alt

så nå våkner jeg vel snart

 

5 – BY

 dette flate lille landet virker større enn det er ved første møte

og de som stod det bi når vinden pisket over dem, stod støtt på sand

de beveger seg så lett som bare det mellom det harde og det bløte

og så haler de i ordene og gjemmer konsonantene for meg

 

vissheten om at man er den nye, den som ingen vet hvem er

blir betraktelig forsterket av det blottleggende fraværet av trær

og en eneste lang øvelse i misforståelser og ”om igjen”

blir lett høy pris for at flakkende blikk skal bli bekreftende nikk

 

for jeg bor i en by hvor ingen husker hva jeg heter

og for å finne hjem må jeg tusen kilometer ut av kurs

det sliter på hjertet

 

jeg er én der alle vet hvor jeg har vært hva jeg har hørt og sett og gjort

en helt annen der jeg kommer utenfra med sammendraget av mitt liv

ofte lengter jeg så fælt tilbake til der hvor jeg ikke må forklare alt hele tiden

at bare lyden av min egen stemme gjør meg helt sentimental

 

for jeg bor i en by hvor ingen husker hva jeg heter

og for å finne hjem må jeg tusen kilometer ut av kurs

det sliter på hjertet

 

det går an å gjemme seg på åpen gate

bak en gjennomsnittlig overflate

det går bra så lenge man kan late som om

man er på vei et sted

 

og jeg bor i en by hvor ingen husker hva jeg heter

og for å finne hjem må jeg tusen kilometer ut

jeg bor i en by hvor ingen husker hva jeg heter

og for å finne hjem må jeg tusen kilometer ut av kurs

det sliter på hjertet

det sliter på hjertet

6 – FANTASI

alle mine drømmer springer ut ifra meg selv

og alle mine dommere er meg

det er jeg som stikker kjepper i mine egne hjul

og jeg klager til meg selv når det går galt

 

jeg finnes bare i min egen fantasi

i min egen fantasi

jeg finnes bare i min egen fantasi

jeg finnes bare der

 

sjokket når jeg forstår det

det kommer til å svi

men først når jeg tror på det

så kan jeg være fri

alt det jeg har vært og alt jeg kommer til å bli

det finnes bare i min egen fantasi

 

jeg finnes bare i egen min fantasi

i min egen min fantasi

jeg finnes bare i min egen min fantasi

jeg finnes bare

7 – DENNE VINDEN

denne vinden, forsiktig og mild

den hører sommeren til

den puster blidt i håret mitt

så varmen som har trykket litt

blir lettere og til å holde ut

 

denne vinden, forsiktig og mild

den hører sørlandet til

den blåser inn av vinduet

rusker i gardinene

og hvisker til meg: ”kan du ikke bli?”

 

den er all vinds formildende omstendighet

alle stormers englevakt

den forteller om forsoning og gir løfter om frihet

imens den hinter om at alt kan ende godt

 

denne vinden, vemodig og vis

betaler vinterens pris

den tar med seg siste rest

av vonde minners kalde blest

og vugger meg så jeg kan finne ro

 

denne vinden, forsiktig og mild

den hører sørlandet til

den stryker over huden min

varsomt, som for å si:

”endelig er du kommet hjem”

 

den sniker seg ikke inn under klærne og blir der

som vinterens bitende, innstendige storm

den er ikke mektig og modig og vill

som høstens løv-virvlende kast

den er ikke uforutsigbar

eller bærer i seg et drag

av det som nettopp var

 

den forteller om forsoning og gir løfter om frihet

imens den hinter om at alt fremdeles kan ende godt

8 – KOM NÅ (wulff)

jeg klarer ikke å slutte å tenke på deg

noe av deg har satt seg fast inne i meg

det er ett eller annet du har som jeg trenger

jeg trenger det hele tiden – så kom nå

 

jeg klarer ikke å slutte å vente på deg

selv om jeg nettopp har sagt jeg vil være i fred

hvis du er på vei så går du ikke fort nok

jeg trenger deg hele tiden

så kom nå  – kom nå

 

før jeg mister grepet

styrter i dypet

hvor er all den selvkontrollen

jeg vanligvis har

så mye av

den selvkontrollen

som fikk meg dit jeg er i dag

 

jeg vet det sikkert går over den dagen jeg får deg

men ha deg det skal jeg

for det må jeg det må jeg det må jeg

jeg tror det er noe jeg har som du trenger

du får det når du kommer – men kom nå

 

før jeg mister grepet

styrter i dypet

hvor er all den selvkontrollen

jeg vanligvis har

så mye av

den selvkontrollen

som fikk meg dit jeg er i dag

9 – FORNUFTEN FØLGER (Wulff)

snubler i ord og

hiver etter pusten

nå var det uhyggelig nære på

for du løp så fort

jeg tok deg igjen

umulig egentlig

egentlig

 

du lar meg holde deg fast

gir meg tid og forstår

og du tilgir meg min store feil

så går vi hjem igjen

arm i arm opp trappen

mot en oppklaring

 

samtidig

i et annet univers

i en annen tid

river jeg i stykker alt

og sletter vårt liv

i en annen tid

 

vi skjelver over

hvor skremmende fort

man mistror og misforstår

du smiler som om du spør:

”hvordan kunne jeg være så dum?”

for vi har ikke råd til å ta sjanser

vi mister jo alt hvis vi slipper taket nå

jeg sier jeg er redd

fornuften ville følge

mitt hjerte ned i avgrunnen

 

samtidig

i et annet univers

i en annen tid

river jeg i stykker alt

og sletter vårt liv

så jeg mister deg

i en annen tid

 

en dag kan jeg

kanskje klare å si

det var vår tid

og jeg mistet deg

10 – KAMELER (Wulff)

ingen av oss sier ett ord

og det er tett av noe i luften

avstanden har blitt så stor

vi kan visst ikke nå hverandre

 

døren er lukket og låst

den lille nøkkelen er borte

vi gjemte den et lurt sted

og trodde at vi aldri ville glemme det

 

husker du hvordan vi var?

vi trodde alle spørsmål hadde svar

vi trodde vi skulle være de

siste til å gi

opp

 

 

hver dag nye små slag

vi kjempet dem vi kunne vinne

lærte oss å bære nag

i stedet for å slippe taket

 

langsomt fyltes vi opp

av tusenvis av små kameler

nå tramper de inne i oss

og sammen overdøver de alt annet

 

husker du hvordan vi var

vi trodde alle spørsmål hadde svar

vi trodde vi skulle være de

siste til å gi opp

 

vi trodde vi skulle vinne

vi trodde vi skulle vinne

vi trodde det var en konkurranse

og vi trodde vi skulle vinne

 

husker du hvordan vi var?

11- TINGENE VI GJØR (Wulff)

det kan hende det fantes en vei ut av vanskeligheten

det er ikke sikkert at dette var sånn det måtte bli

men verden henger sånn sammen at det ofte venter

overraskelser

på de som ikke setter pris på sånt

 

så nå er vi her og det er ikke noen vits i å angre

man begynte på a og så ble det sagt b, c og d

og visst er det langt, alfabetet, men første og siste

bokstav er veldig like

 

jeg har alltid tenkt at jeg kom til å tilpasse meg

men nå går jeg fra deg

nå går jeg fra deg

selv om tanken som slår meg på vei ut av døra

det er, hvorfor gjør folk de tingene som de gjør

 

jeg tror du prøvde å gjøre meg til en som jeg selv kunne elske

istedenfor ble jeg en fremmed med samme problem

jeg kan ikke forklare så du kan forstå jeg kan bare

si takk for at du delte så mange år av ditt liv

 

jeg har alltid tenkt at jeg kom til å tilpasse meg

men nå går jeg fra deg

nå går jeg fra deg

selv om tanken som slår meg på vei ut av døra

det er, hvorfor gjør jeg de tingene som jeg gjør

 

12 – SUMMEN AV OSS (Wulff)

systemet er gjennomsiktig

det er ikke en hemmelighet

men vi tenker så sjelden på det

at vi glemmer det vi vet

 

det skal ikke fylle vår hverdag

for det må ikke kvele vårt mot

men hvile på overflaten

så vi husker å ikke slå rot

 

en etter en tar de andre farvel

og vi gråter for dem men mest for oss selv

for de minner oss på at den veien de skal gå

også blir vår om noen år

noen vil løpe og andre vil halte

det skjer like sikkert selv når det går sakte

tiden blir oppbrukt og dagene talte

så plutselig fort og så er det vår tur

 

vi kan ikke spare på timer

og vi kan ikke kjøpe oss flere

men det er ofte lettest å leve

som om det alltid venter oss mer

 

og så tar vi tiden for gitt

imens vi lengter tilbake til før

eller går noe fjernt i møte

selv om nåtiden er så skjør

 

en etter en tar de andre farvel

og vi gråter for dem men mest for oss selv

for de minner oss på at den veien de skal gå

også blir vår om noen år

noen vil løpe og andre vil halte

det går like sikkert selv når det går sakte

tiden blir oppbrukt og dagene talte

så plutselig fort og så er det vår tur

 

så når vi en dag følger etter

hvis vi tar med oss det vi har fått

av liv og ikke av dager

så vil summen av oss være nok

 

Handler i selvforsvar 2010:

Singel – VERSUS (Marte Wulff)

hører du meg nå min kjære,
husker du meg nå
kjenner du igjen det skjøre
underlige blå
det som kom,
det som kom innenfra
helt tilbake ifra starten av
før vi visste hvem vi var
tar de ofte feil fiende,
forveksler de oss to
ligner du meg når du tviler
og ikke finner ro
den du synes du ser bak andres blikk
stirre til det knytter seg i ditt bryst
og du glemmer hvem du er
det kan ikke nektes adgang det som kommer innenfra
for så vender du opp ned og med innsiden ut
det kan ikke nektes adgang det som kommer innenfra
og det krever alt du har å få det kastet ut
ser du meg fremdeles kjære,
våke over deg
venter du og håper at en dag så går jeg lei
og gir slipp,
forsvinner av meg selv
tar med alle spor så du kan bli hel
og helt trygg på den du er

det kan ikke nektes adgang det som kommer innenfra
for så vender du opp ned og med innsiden ut
det kan ikke nektes adgang det som kommer innenfra
og det krever alt du har å få det kastet ut
Safetypins 2007:

Single – “ACCIDENT” (M.Wulff & Nicolai Funch)

I had my coffee
and I waited for a while
I was waiting for your smile
but you never came

I wasn’t thirsty
but I poured down every drop
I was so sure you’d show up
but you never came

so maybe you just couldn’t find the time
there might have been an accident
it might have slipped your mind
I know you didn’t mean to let me down

you had that shirt on
that makes you stand out in a crowd
and you said I made you proud
last night

you said I need you
and I’ll never let you go
I’ll be sure to let you know
every day

maybe you just couldn’t find the time
there might have been an accident
it might have slipped your mind
I know you didn’t mean to let me down

but you did

 

 

7 thoughts on “Lyrics

  1. Kjære Marte,
    jeg er en gammel mann fra sveits. Jeg har gått på norskkurs siden et år og jeg skal bli veldig takknemlig hvis alle dine tekster finnes her. Jeg elsker dine låter!
    Tusen takk og mange hilsen.
    Walter

  2. Jeg liker den fine sangen som heter “Si det sånn”.
    Egentlig kommer jeg fra St. Petersburg i Russland, men nå bor jeg i Narvik og studere et norsk språk.
    Mvh

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s